Hei velkommen til Instruktørkurs sportsklatring I NF 

Kurset gir kompetanse til å instruere i klatring på boreboltsikret utendørs sportsklatreklippe, samt

tilrettelegge og organisere for klatreaktiviteter på denne type klippe.
 

Mål

Formål med kurset:

• Etter kurset skal deltakerne ha høy bevissthet om grunnleggende forutsetninger for sikker klatring på boreboltsikrede sportsklatrefelt og Inne arena.

• De skal være godt kjent med metodesett og undervisningsprinsipper for sportsklatring og ha en god forståelse av rollen som klatreinstruktør i sportsklatring og ansvar som følger med. 

• De skal vise reflekterte holdninger til etikk for bruk og plassering av borebolter og etablering av klatrefelt.
• Deltakerne skal også vise at de har nødvendig forståelse, kunnskap og egenferdighet innen sikkerhet, sikringsarbeid, klatreteknikk og formidling.
• De skal vise at de har nok initiativ og driv til å fungere som instruktør, samt de forutsetninger som kreves for å ta vare på seg selv og deltakere i kurssammenhenger.

 

Læringsmål

• Etter endt kurs skal deltakerne beherske de temaene som inngår i instruktørkurset godt nok til å kunne gi klatrekursdeltakere kompetent, sikker og inspirerende veiledning. De skal:
• Mestre og vurdere utstyret som brukes ved sportsklatring og kunne forklare utstyrets ulike funksjoner, bruksområder og begrensinger.
• De skal kunne gjøre rede for hva som er feil bruk av utstyret og hvilke konsekvenser det kan medføre.
• Ha en grundig forståelse av standard metodesett ved sportsklatring, herunder knuter, bruk av taubrems, bruk av kortslynger, sikringskjeden og snumanøver ved toppanker, og evne til å bruke og vurdere dette.
• Ha en grundig forståelse av, og evne til å bruke og vurdere standard metodesett for entaulengdes rappell, samt metoder for å ivareta deltakersikkerhet under entaulengde rappell.
• Kunne rigge gelendertau, og mestre metoder for raskt å komme opp eller ned til uøvd deltaker i veggen ved behov.
• Forstå ulike typer borebolters funksjon og virkemåte, boltenes begrensinger, slitasje og levetid.
• Kunne formidle de ulike læringsmomentene på et sportsklatrekurs til uøvde på en trygg, sikker og pedagogisk måte.
• Kunne gjenkjenne og gjennomføre sikker og naturvennlig klatring og ferdsel på og ved sportsklatrefelt.
• Kunne alt om topptaukort og Brattkortordningen. 

 

Opptakskrav

• Fylt 18 år ved kursets begynnelse
• Klatrekurs eller tilsvarende kunnskaper.
• Minimum 2 års erfaring med å lede boreboltsikrete sportsklatreruter, fra et utvalg ulike klatrefelt.
• Sikkert og metodisk kunne lede grad 6- på første blikk på boreboltsikrete sportsklatreruter.
• Bør ha generell leder- eller instruksjonserfaring.

Presisering: ”sikkert og metodisk kunne lede grad 6-” må forstås som å kunne lede denne graden

med god margin. Det er naturlig å forvente at søkeren i så fall har klatret enkelte ruter av høyere

vanskelighetsgrad. Søknaden må dokumentere et betydelig antall ruter på eller over denne graden.
 

Temaliste

Gjennom øvelser og klatring skal standard metodesett, taulagsrutiner og sikkerhetskrav gjennomgås. Deltakerne må samtidig gis begrunnet og nyansert tilbakemelding på sin egen praksis. Deltakerne skal motiveres til å være aktive, ta initiativ, være deltakende i diskusjoner og vise forståelse og innsikt i tema

som tas opp.

 

Helse, miljø og sikkerhet:

• Deltakerne skal gis en forståelse av de risikofaktorene som er forbundet med klatring. Deltakerne skal bevisstgjøres slektskapet mellom sikringsteknikker og metoder i alle greiner av klatresporten.
• Deltakerne skal gis en kort innføring i de kravene til tilbydere av forbrukertjenester, arrangementsansvarlige og instruktører som følger av produktkontrolloven med forskrifter, og hvordan disse kravene kan etterleves i praksis.
• De skal også gis en oversikt over det praktiske ansvarsforholdet mellom tilbyder og tjenestemottaker.
• Refleksjoner over instruktørens rolle og ansvar, for sikkerheten og som verdiformidler, går som en rød tråd gjennom hele kurset.

 

Bevegelsesteknikk:

• Bevegelsesteknikk forutsettes å ligge innenfor det deltakerne behersker fra før. Kurset skal gjennomgå hvordan man best mulig kan formidle både bevegelsesteknikk og kunnskap om utstyr til kursdeltakere.
• Deltakerne skal vise at de har alminnelig god og variert klatreteknikk.

  

Personlig utstyr og basismetoder for klatring:

Bruk av personlig utstyr forutsettes kjent av deltakerne. Kurset skal gi deltakerne en grundigere forståelse for utstyr og metoder ved boreboltsikret sportsklatring. Metoder for bruk av taubrems ved topptauklatring og ledklatring gjennomgås. Forskjellene mellom disse to metodene poengteres, likeså hvordan de kan formidles på en sikker måte i en kurssituasjon.

 

Basisutstyr for klatrekurs:

• Utstyrskvalitet, bruddstyrke og systematisering av utstyr.
• Innbindingsknute.
• Knuter til skjøting av tau.
• Grunnleggende sikringsteori.
• Rappell og opphenging av topptau

 

Følgende skal gjennomgås grundig og praktiseres av deltakerne:

• Etablering av rappellfester.
• Entaulengdes rappeller.
• Rappell med firingsystem.
  
• Ta seg ned til et topptaufeste for å henge opp topptau på en sikker og formålstjenlig måte.
• Det skal demonstreres hvordan deltakerrappell kan gjennomføres med et ekstra sikringstau styrt av instruktøren.
•  Naturlige sikringsmidler er ikke tema på kurset, så rappellfestene skal bestå av trær, store steinblokker, stolper eller borebolter på toppen av veggen. Diskusjoner og vurderinger av disse festenes kvalitet skal være med.
• Bruk av langslynger som universell metode for utlikning skal gjennomgås.
• Grunnleggende prinsipper ved rigging av rappellfester.
• Faremomenter knyttet til rappellering (ulykkesstatistikk).
• Klemknutesikring ved rappell.
• Rappell ned til topptaufeste i veggen, metode for å kople seg inn i festet, henge opp topptau og fortsette rappellen ned til bakken.

 

Ledklatring:

Deltakerne skal i teori og praksis få en grundig gjennomgang av klatring på led og gjøres oppmerksom på risikomomentene ved ledklatring. Det skal legges vekt på at en bør bli trygg på håndverket før en begynner å gå på vanskelige ruter. Ledklatring i denne modulen skal forgå uten topptausikring, men det skal demonstreres hvordan slikt kan benyttes i læringssituasjoner. Det er viktig at deltakerne har så god margin at de kan konsentrere seg om håndverket.

 Taulagsrutiner:

• Taulagskommunikasjon.
• Korrekt innhekting av tau i ekspresslynger.
• Farer ved fall: tau bak foten, formasjoner i veggen, finger i boltehenger.

Dynamiske og statiske fall:

• Karabinerbrudd og reduksjon av faren for dette.
• Hvil underveis ved å henge i tauet.
• Bruk av fiksert instruktørtau for å komme tett på deltakerne under klatring.
• Metoder for å ta seg opp og ned langs et fiksert tau, med omkopling undervegs.
• Metoder for snumanøver på snufester

Deltakerne skal beherske metoder for å snu på toppfester, forstå metodenes begrunnelse samt lære å formidle dem. Det må poengteres at metodene bør øves inn på bakkenivå i formidlingssammenheng. Ukyndige kurselever som skal gjøre dette i toppen av ei rute må ha en instruktør ved siden av eller separat sikringstau. En bør legge vekt på faremomentet ved at en skifter sikringssystem, og prinsippet med at en alltid må ha to uavhengige sikringspunkter.

➢ Innkobling i snufeste.

➢ Prosedyrer og risikomomenter ved treing av snufeste.

➢ Redundans, reservesikkerhet (alltid to uavhengige sikringspunkter).

➢ Taurop og kommunikasjon i taulaget ved snumanøver.

 

Inne arenaen:

• Elementær utstyrslære, sele sko o.l
  
• Gjennomgang av deltagernes klatreferdigheter og metoder, både under sikring på topptau og på led. Deltagerne kan her med fordel evaluere seg selv og hverandre under en kort klatreøkt.
• Ulike metoder for bruk av taubrems. - vise forskjellige metoder for topptau og led.
• Viktige tiltak for å forebygge ulykker, herunder sikre metoder og rutiner, kameratsjekk, kommunikasjon i taulaget, kunnskap om ulykkesårsaker og en preventiv måte å handle på.
• Fall og hva hender her?

 

Falltrening

• Lengden på fall / uønskede hendelser og krefter ved fall. Under dette punktet kommer følgene begreper også:

↳ Back-up ved falltrening

↳ KN (Kilonewton)

↳ Fallfaktor

↳ Fangrykk

↳ UIAA fallet

• Bruk av Gri-Gri & andre assisterende taubremser.
• Hvordan gå på et tau med jumar og Gri-Gri.
• Noen instruktør metoder
• Sikring med back-up forskjellige metoder.
• Barmarkstrening
• Leding med back up.

 

Brattkortordningen:

Brattkort, Topptaukort, Stryk grunner, Hvordan gjennomføre prøvene, hvordan brattkompetanse, brattkorthefte o.l

• Ulike typer innføringskurs inne, hva er hensiktsmessig omfang
• Sikkerhet i kurssituasjonen (fokus og oppmerksomhet, oppsyn med aktive taulag, atferd i klatrerommet)
• Hvilke regler gjelder for bruk av klatrevegg?
• Hvem disponerer vanligvis veggen?
• Hvem har ansvaret for ruteskruing og kontroll av veggen?
• Er anlegget sikkerhetsmessig godt? Vedlikehold, hengere og fester, golv)
• Hvilke situasjoner kan instruktøren bli satt i ?

 

Utearena, bolter og etikk:

Deltakerne skal få innsikt i ulike typer borebolter, hvordan disse fungerer og er plassert. Dette skal gi grunnlag for å vurdere boreboltenes sikkerhet på klatrefelt. Etiske refleksjoner knyttes til bolting av ruter, etablering av klatrefelt og forholdet til naturlige sikringer, sporløs ferdsel og sikkerhet gjennom fysisk tilrettelegging kontra sikkerhet gjennom utvikling av ferdigheter. Modulen skal også gi deltakerne kunnskap om allemannsrett, grunneier- og tilkomstproblematikk og bruk av utearenaer. Deltakerne skal vise reflekterte holdninger og forståelse for disse problemstillingene.

➢ Ekspansjonsbolter.

➢ Limbolter.

➢ Ulike typer snufester.

➢ Naturlige sikringer kontra borebolter. Sikkerhet og etiske vurderinger.

➢ Generelt om etablering av klatrefelt utendørs.

 

Veilederrollen – formidling, instruksjon og opplæring i klatring:

• Deltakerne skal fungere godt i instruktørrollen og være kjent med ulike læringsaktiviteter og metoder for grunnopplæring i klatring. 
• Deltakerne skal kjenne til utvalgte pedagogiske arbeidsformer, herunder begrepene instruerende og problemløsende metode, og ha en bevissthet om hvordan de kan veksle mellom dem på et kurs. Noe av det viktigste å få fram for ferske instruktører er at de ikke må instruere hele tiden, men tvert imot være tilbakeholdne i mange situasjoner og la deltakerne få tid og ro til å finne ut av tingene selv, uten at dette går ut over sikkerheten.
• Gjennomgang av kurs maler 
• Ulike kurstyper. Hvordan tilpasse kurset til utearenaen og deltakernes nivå?
• Ulike formidlingsmåter og pedagogiske arbeidsformer – instruerende og problemløsende metoder.
• Hvordan formidle klatreteknikk?
• Naturlig kursprogresjon fra topptauing, via leding med separat sikring og leding med hvil underveis til selvstendig leding.
• Sikkerhet i kurssituasjonen.
• Tiltak ved personskade.
• Veien videre.

 

Vurdering:

Deltagerne skal få en løpende, muntlig tilbakemelding gjennom kurset. Sluttvurdering skal gis i en personlig samtale med hver enkelt deltager. Deltageren skal oppfordres til selv å gjøre seg opp en mening om sine sterke og svake sider som instruktør. Deltakerne skal vise gode og reflekterte holdninger til rollen som klatreinstruktør og sportsklatring som aktivitet for å bestå kurset.

Kandidatene skal vurderes ut fra følgende punkt, i prioritert rekkefølge: Sikkerhet, egenferdighet, formidlingsevne og lederskap.

Kandidatene vurderes til bestått eller ikke bestått, og kursleder skal gi en skriftlig og begrunnet vurdering som føres inn i kandidatens loggbok.

 

Assistentpraksis og godkjenning:

• Før endelig godkjenning skal deltakerne ha et pedagogisk erfaringsgrunnlag, og samtidig vise at de behersker veiledningssituasjonen. De skal derfor gjennomføre et praksiskurs på boreboltsikret klippe utendørs, av minimum 2 dagers varighet under veiledning.
• Praksisen skal gjennomføres under ledelse og tilsyn av en veileder som er godkjent til å være kursleder for sportsklatrekurs.

• Veilederen skal gi deltakeren løpende og konkret vurdering i løpet av praksisen, og skal vurdere om vedkommende er skikket til å gis endelig godkjenning som klatreinstruktør 1 sport. Endelig godkjenning som klatreinstruktør 1 sport gis etter bestått instruktørkurs og bestått assistentpraksis når skjema for registrering i instruktørregister er sendt inn. Assistentpraksis må gjennomføres senest i løpet av tredje kalenderår etter gjennomført instruktørkurs sportsklatring.

Arbeidsfelt:

• Klatreinstruktør 1 sport kan virke som instruktør på sportsklatrekurs hvor klatringen er begrenset til ½ taulengde med nedfiring fra snufeste, og hvor all klatring er sikret med borebolter (faste forankringer).
• Leder for organiserte klatreaktiviteter som topptauing og rappellering på sportsklatrefelt som er sikret med borebolter.